Det Norske Akademis Ordbok

synkron

synkron 
adjektiv
BØYNINGsynkront
UTTALE[synkro:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via senlatin synchronus, fra gresk synkhronos, sammensatt av syn-; se syn-; og khronos 'tid'
BETYDNING OG BRUK
1 
som foregår på samme tid
; samtidig
SITATER
  • så brast begge ut i et synkront latterutbrudd
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve 262 2003)
  • hva i helvete er det som foregår her, tenkte de synkront der de sto i sine militærgrønne jakker
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 153 2004)
  • internett har … vært sentralt i utviklingen av nye kommunikasjonsmidler, både asynkrone som e-post og synkrone som chatteforum
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 2007/267)
  • hestene løfter hodene synkront og spisser ørene mot noe de ikke kan se
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
1.1 
fysikk, om elektriske bølger
 som har samme svingetall
EKSEMPEL
  • synkrone svingninger
UTTRYKK
synkrone signaler
signaler med et gitt faseforhold mellom samsvarende, signifikante tidspunkter i de to signalene
1.2 
astronomi, romvirksomhet
UTTRYKK
synkron bane
bane rundt himmellegeme hvor et romfartøy tilsynelatende står stille i forhold til himmellegemet
synkron satellitt
satellitt i synkron bane
2 
språkvitenskap
 som gjelder, hører til, har sammenheng med et språks tilstand på et gitt tidspunkt
 | til forskjell fra diakron
EKSEMPLER
  • en synkron ordbok
  • synkron språkforskning