Det Norske Akademis Ordbok

svell

svell 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; svellet, svell
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
svellet
ubestemt form flertall
svell
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svel:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til svelle; i denne betydningen jf. også engelsk swell
BETYDNING OG BRUK
1 
issvull
SITATER
  • der havde dannet sig et stort svell paa den anden side af elven, saa glat som glas; midt paa svellet stod Thraain og hans følge
     (Karl L. Sommerfelt (oversetter) Njaals Saga 169 1871)
  • svæll og haalke
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 21 1919)
  • det var … noe svell her og der, men bergelig å ta seg fram med vogn
     (Mikkjel Fønhus Under Skagsnuten 143 1973)
2 
det å svelle
; svelling
SITAT
  • musikken ømmer seg til et nostalgisk svell i rommet
     (Arne Hestenes Karusell 372 1987)
3 
bevegelse av lange bølger
; dønning
SITATER
  • til tider er [det] mye «svell» i havna
     (Fiskaren 18.04.1985/7)
  • det grunne farvannet førte til store svell i sjøen
     (Firdaposten 06.02.1988/13)
  • det var ikke høye bølger, men mye svell, lange bølger, som er uheldig under slep
     (Østlands-Posten 12.01.2021/7)