svelle - Det Norske Akademis ordbok

svelle

verb

BØYNINGsvellet, svellet, svelling

UTTALE[sve`l:ə]

ETYMOLOGI

av norrønt svella

BETYDNING OG BRUK

svulme (opp, ut)

EKSEMPEL

SITATER

indimellem kjendte han tungen svelle og bli rart tyk

(Sigrid Undset Korset 238 1922)
et bølgende og svellende løvhang

(Gabriel Scott Sommeren 62 1941)

| jf. løvhang
la røren stå og svelle en halv time

(Synnøve Smedal Bestemors leker 79 1992)

UTTRYKK

svelle opp

svulme opp

; svelle

han hadde en fornemmelse som hjertet svellet op i munden paa ham

(Sigrid Undset Vaaren 211 1914)

svelle ut

svulme ut

; svelle

overført

administrasjonen sveller ut
[dyrene] sveller ut og blir runde som potet

(Johan Bojer Folk ved sjøen 71 1929)

under oppsvulming bre seg, nå (dit eller dit)

SITAT

[Bjørnson] var vinden med braakast, som likte at svelle og slaa mot hjerter, i flagg

(Nils Collett Vogt Digte i utvalg 141 1919)

2.1

tyte (ut, under utvidelse)

SITATER

[nå som] solen havde stegt den hele dag, svælled beget paa fartøierne ud af planker og drev

(Andreas Haukland Havet 13 1906)
den bomullsaktige muggen … har svellet ut av de gamle middagsrestene

(Bjarte Breiteig Surrogater LBK 2000)

musikk, om sanger, stryker

gjøre crescendo (og decrescendo)

EKSEMPEL