Det Norske Akademis Ordbok

"svært høyt"

18 treff

  • toppmosjonist

    substantiv mosjonist på svært høyt nivå, med svært høyt aktivitetsnivå ...
  • alpekoloss

    substantiv svært høyt fjell ...
  • pressgass

    substantiv komprimert lysgass brukt i spesielle brennere med glødehette, gass som injiseres under svært høyt trykk i oljebrønn for å presse ut mer olje av struk...
  • titankarbid

    substantiv hard, sprø kjemisk forbindelse av titan og karbon med svært høyt smeltepunkt, brukt til bl.a. fremstilling av hardmetall-legeringer og som korrosjonshindrende bele...
  • dysprosium

    substantiv sølvlignende metallisk grunnstoff, som er ganske mykt og med svært høyt magnetisk moment, brukt i halogenlamper (dysprosiumatomer i gassfase gir opphav til et inte...
  • termobarisk

    adjektiv som gjelder både temperatur og trykk, som ved detonering først frigjør skyer av brennstoff og dernest antenner brennstoffet og forårsaker en eksplosjon med ...
  • bestselger

    substantiv vare som (i en viss periode) selges i størst eller i et svært høyt antall ...
  • løsepengevirus

    substantiv datavirus som gjør (deler av) innholdet på en datamaskin utilgjengelig inntil løsepenger er betalt ...
  • zillion

    substantiv, determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord svært høyt (an)tall ...
  • høystæret

    adjektiv svært høyt æret ...
  • overlytt

    adverb svært høyt og hørbart ...
  • blæste

    verb gi voldsom, brutal behandling, kjøre i svært høy hastighet, spille (musikk) på svært høyt volum jf. gettoblaster ...
  • fistel

    substantiv (manns)stemme i svært høyt toneleie (som fremkommer ved at bare en del av stemmebåndene vibrerer) jf. falsett ...
  • himmelhøy

    adjektiv som synes å rage helt opp i himmelen, som har et svært høyt nivå som synes å være sterk nok til å nå til himmelen, som er plassert sv...
  • selskapelighet

    substantiv det å være selskapelig, sosial, selskapelig omgang ...
  • religiøs

    adjektiv som gjelder religion, troendesom tror på guddom(mer), høyere, guddommelige krefter eller vesener (ofte uten å følge læresetningene i noen bestemt reli...
  • bane

    substantiv vei, strekning som er anlagt for en bestemt type trafikk, jf. jernbane, kjørebane, veibane, rullebane, jernbane, T-bane e.l. som samferdselsmiddel, jernbane, T-bane o.l. som i...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt