titankarbid
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd karbid
BETYDNING OG BRUK
kjemi
hard, sprø kjemisk forbindelse av titan og karbon med svært høyt smeltepunkt, brukt til bl.a. fremstilling
av hardmetall-legeringer og som korrosjonshindrende belegg på stål
| kjemisk formel TiC
; jf. hardmetall