sulten
adjektiv
UTTALE[su`lt(ə)n]
ETYMOLOGI
dansk form sulten, av gammeldansk sulten, swoltæn, perfektum partisipp av svelte (jf. sulte), tilsvarer norrønt soltinn (perfektum partisipp av svelta), jf. nynorsk og dialektalt svolten
BETYDNING OG BRUK
1
som kjenner sult, føler (sterk) trang til mat
EKSEMPEL
-
være sulten og tørst
SITATER
-
er din fiende sulten, så gi ham mat(Ordspr 25,21)
-
sultne munde
-
jages som en sulten ulv i skogen
-
gaa sulten tilsengs
-
slæbe føden hjem til madamen og en flok sultne unger
UTTRYKK
sulten som en skrubb
være svært sulten
| jf. skrubbsulten
-
her traver jeg på fantestien, sulten som en skrub
-
[vi var] sultne som skrubber
-
jeg [var] sulten som en skrubb(Karl Ove Knausgård Min kamp 1 299 2009)
sulten som en ulv
svært sulten
-
han kom fra fjøset etter morgenstellet og var sulten som en ulv(Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
1.1
om sinnstilstand
som skyldes sult
SITAT
-
sultent sinne
2
overført
lysten
; begjærlig
; sugen
SITATER
-
til personifikasjonhan er da lidet værd andet end et sultent sværd
-
jeg ble stående og følge sømmen i nylonstrømpene med lange, sultne øyne
UTTRYKK
være sulten etter/på
være sterkt lysten på, begjærlig etter
| jf. tobakkssulten
-
være sulten på suksess
-
du er sulten efter kvinnfolk
-
[skiskytteren] Ole Einar Bjørndalen er sulten på medalje(vg.no 10.03.2012)