utsultet - Det Norske Akademis ordbok

utsultet

adjektiv

MODERAT BOKMÅLutsultede

flertall

utsultede

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

perfektum partisipp av sulte ut

BETYDNING OG BRUK

utmattet, kraftløs av sult

SITATER

fire af de udsultede stakler [dro] paa en frivillig expedition

(Otto Sverdrup Nyt Land I 100 1903)
han saa ved første øiekast ut som en utsultet prest eller en næringsslitt skolelærer med mange barn

(Øvre Richter Frich Den røde taake 10 1914)
de saa [så] elendige og utsultet ut, at de kunde neppe staa

(Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 160 1915)
den sending utsultede barn som nys var kommet til landet

(Regine Normann Min hvite gut og andre fortællinger 60 1922)
hun spiste som en utsultet mann

(Johan Borgen Lillelord 142 1955)
de utsultede elgene stod i råskodda og spiste granbar

(Alf Prøysen Den grønne votten 57 1964)
som en beruset og utsultet lasaron tar man for seg av bryllupsmaten

(Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 184 1991)