Det Norske Akademis Ordbok

stillfaren

stillfaren 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstillfarent, stillfarne
nøytrum
stillfarent
flertall
stillfarne
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av stille eller still og eldre perfektum partisipp av fare, se faren
BETYDNING OG BRUK
især om person eller om fremferd, vesen
 stillfarende
; stillferdig
SITATER
  • der hvor hans arbeidskamerater kunne være stillfarne og lite talende, der var han så opprådd for ord at han nærmest virket som en tåpe
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • [han var] beskjeden, stillfaren og rettskaffen
     (Aftenposten 1992/477/10/8)
  • det føltes bare befriende å kunne … trekke seg tilbake til en innesluttet og stillfaren tilværelse
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 113 2010)