Det Norske Akademis Ordbok

"språklig form"

13 treff

  • språkkostyme

    substantiv språklig form jf. kostyme ...
  • klitikon

    substantiv ord som utgjør en redusert, uselvstendig språklig form ...
  • språkdannelse

    substantiv tilblivelse, dannelse av språk, språkform, språklig form, fenomen, dannelse, (tilegnelse av) språklig kunnskap som del av høyere dannelse ...
  • sirkelkomposisjon

    substantiv tekstlig komposisjon hvor slutten knytter an til begynnelsen, f.eks. gjennom lik (språklig) form og/eller likt motiv ...
  • klitisk

    adjektiv som utgjør en redusert, uselvstendig språklig form jf. enklitisk og proklitisk ...
  • velskrevet

    adjektiv godt skrevet jf. velformet ...
  • ordlyd

    substantiv språklig form (for en setning, et lovbud e.l.), bokstavelig betydning av ordene i et utsagn (ofte i motsetning til den egentlige, dypere meningen eller til en velvillig fortolk...
  • modalitet

    substantiv (en bestemt) væremåte, et utsagns forhold til mulighet, virkelighet eller nødvendighet, en språkbrukers måte å uttrykke sin subjektive holdning ...
  • utforme

    verb tildanne, danne i endelig, fast form, som har fått sin endelige form gi (bestemt, endelig) språklig form ...
  • formulere

    verb gi (noe) en viss språklig form (avpasset etter reglement, sedvane, vedtekt e.l.), ordlegge seg sette sammen (kjemisk forbindelse), eller blande (molekyler) til slik forbindelse ...
  • formalisere

    verb legge (for) stor vekt på (ytre eller språklig) form, kjenne seg støtt eller krenket (over), bringe, organisere i faste former ...
  • språkdrakt

    substantiv språklig form ...
  • rot

    substantiv del av plante som normalt er under jorden, fester den til underlaget, tar opp vann og næringssalter og lagrer organiske stoffer, plante med spiselig rot, planterot brukt til spe...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt