klitikon
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; klitikonet, klitika eller klitikon 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
klitikonet
ubestemt form flertall
klitika eller klitikon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli´t:ikån]
ETYMOLOGI
fra tysk Klitikon, til gresk (en)klitikos 'som lener seg (på)'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
ord som utgjør en redusert, uselvstendig språklig form
; ord som står klitisk
EKSEMPEL
-
i engelsk «I’ll be there» er «ll» et klitikon