Det Norske Akademis Ordbok

utforme

utforme 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk ausformen; se også utforming
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
; nå sjelden
 tildanne, danne i endelig, fast form
EKSEMPEL
  • utforme en statue
SITATER
  • i det tidsrum da skriftsproget efterhaanden udformedes
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 215)
  • å utforme en ny organisasjonsstruktur
     (Linda Lai Dømmekraft 33 1999)
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
utformet
 som har fått sin endelige form
; som har en vakker eller karakteristisk, særpreget form
SITATER
  • hodet sat på en stærk hals båret av utformede skuldre
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 73 1889)
  • helt utformede var [hendene] ennu ikke, men de hadde meget ved seg
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 40 1972)
2 
gi (bestemt, endelig) språklig form
EKSEMPEL
  • utforme et forslag
SITATER
  • vel udformede foredrag
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 39 1886)
  • Cato Isaksen og Randi Johansen hadde allerede rukket å utforme etterlysningene og pressemeldingene
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)