Det Norske Akademis Ordbok

spisning

spisning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; spisningen, spisninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spisningen
ubestemt form flertall
spisninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spi:`sniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til spise, avledet med suffikset -ning; i denne betydningen etter tysk Speisung
BETYDNING OG BRUK
1 
det å spise(s)
 | jf. bespisning
SITAT
  • appetiten kommer med spisningen, – det har man en klippefast fransk aforisme for
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 6 1925)
1.1 
det å spise(s)
 | jf. fellesspisning
2 
teknikk
 forsyning, tilførsel av (vann, gass, elektrisitet) gjennom rør eller ledning