sopran
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sopranen, sopraner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sopranen
ubestemt form flertall
sopraner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sopra:´n]
ETYMOLOGI
fra italiensk soprano, av middelalderlatin superanus, avledet av latin super 'over', med henspilling på at stemmen ligger over alt
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
musikk
kvinne- eller barnestemme i høyeste leie
EKSEMPEL
-
en arie for sopran
SITAT
-
så kremtet [tanten] litt og sang med skjelvende sopran
1.1
musikk, metonymisk
person som synger sopran
| jf. guttesopran
EKSEMPEL
-
Joan Sutherland regnes som en av sin samtids største sopraner
SITATER
-
eiendommelig er også rollefordelingen [i L’incoronazione di Poppea]. Nero og Ottone synges av kastrater, en tenor synger en gammel kone og den komiske tjeneren er sopran
-
en viktig sopran ble borte [fra koret]
4
musikk, især i sammensetninger
høyeste instrument av
en bestemt type
| jf. sopransaksofon, sopranfløyte