tenor
substantiv
UTTALE[teno:´r]
ETYMOLOGI
fra italiensk tenore, grunnbetydning 'stemme som bærer sammenhengende,
førende melodi', av latin tenor 'varig, uavbrutt bevegelse', til tenere 'holde'; jf. fransk ténor, tysk Tenor
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
høyeste mannlige sangstemme
; høy mannsstemme
| jf. også heltetenor, smørtenor
EKSEMPLER
-
en sanger med en praktfull tenor
-
en lyrisk tenor med bløt, rund klang
SITATER
-
helten … var ualmindelig vakker, og havde en deilig tenor
-
en av kelnerne stillet sig i positur og foredrog med en høit opdrevet tenor en elskovshymne
1.1
sanger med tenorstemme
; tenorsanger
EKSEMPEL
-
han er en berømt tenor
SITATER
-
[NN] fremstillede sig som den evig unge primo tenore
-
«dum som en tenor,» siger ordsproget
1.2
spøkefullt
mann med høy talestemme
SITAT
-
en høj tenor: «Nævn ikke kapitalen!»
2
musikk
høyeste mannsstemme i korsats, opera, sangkomposisjon
| jf. sopran
EKSEMPEL
-
synge tenor
SITAT
-
den klare, rene sopranen, den mer jordiske, fyldige alten, den skinnende, gylne tenoren og den fløyelsmørke bassen
UTTRYKK
første tenor
høyere tenorstemme (i kor)
annen tenor
lavere tenorstemme (i kor)
2.1
sanger som utfører tenorparti, synger tenorstemmen (i
opera, sangkomposisjon, kor)
SITAT
-
vi mangler vor tenor