Det Norske Akademis Ordbok

bryne

Likt stavede oppslagsord
bryne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbrynte, brynt, bryning
preteritum
brynte
perfektum partisipp
brynt
verbalsubstantiv
bryning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bry:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bryn, grunnbetydning 'sette (skarp) kant på'
BETYDNING OG BRUK
kvesse (med bryne)
SITATER
  • kong Køtve bryner sværd mod skjolderanden
     (Henrik Ibsen Digte 197 1875)
  • bønder sine øxer brynte
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 45)
  • spøkefullt
     
    staar du der og bryner næsen din
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 186 1879)
  • spøkefullt, overført
     
    vi undgik … at faa brynt vor næse
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 490 1903)
     | unngikk å støte mot isfjellet med skipets baug
  • han stod på enga og brynte ljåen
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
UTTRYKK
bryne nesen på noen
slå noen over nesen
1.1 
overført
 teste
; prøve
SITATER
  • her har jeg virkelig fått en trestjerners kokosnøtt å bryne vettet på!
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • reelle gjøremål å bryne krefter på
     (Lars Roar Langslet Kong Olav V av Norge 71 1992)
  • hvis begge parter faktisk hører på hva den andre sier, kan argumentene brynes mot hverandre og diskusjonen bli mer poengtert
     (Sigrid Sollund Vinn diskusjonen 71 2024)
UTTRYKK
bryne seg på
prøve seg, bli herdet på
  • den spede fagforeninga hadde fått en fullvoksen streik å bryne seg på
     (Atle Næss Østre linje 142 1994)
dialektalt
 sette kant, brem på (klesplagg e.l.)
2.1 
overført, litterært
 danne kant om
; begrense
SITAT
  • det kjærligheds havdyb, hvis rand evigheds-håbene bryner
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 77)
dialektalt
 dra, skyve (noe) over en kant
; dra (båt) opp på stranden (og sette støtter under)
SITATER