korpus substantiv BØYNINGen, korpusen, korpuser genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall korpusen ubestemt form flertall korpuser UTTALE[kå´rpus] ETYMOLOGI fra latin corpus 'legeme, kropp'; samme ord som korpus BETYDNING OG BRUK 1 fagspråk hovedbestanddel i en større gjenstand (vase, kanne, skål e.l.) | jf. kropp SITATER eddikkannene … har kuleformet korpus og lang, smal hals (Ada Buch Polak Gammelt norsk glass 105 1953) [karafler med] slepne fasetter på korpus (Inger Marie Lie Hadelandsglass 1850–1900 8 1977) | jf. fasett 1.1 korpusarbeid 2 typografi skriftgrad mellom borgis og cicero | først brukt ved trykningen av lovsamlingen Corpus juris
