Det Norske Akademis Ordbok

gjedde

gjedde 
substantiv
BØYNINGen; gjedden / gjedda, gjedder
UTTALE[je`d:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gedda, til gaddr 'brodd, pigg'
BETYDNING OG BRUK
1 
ferskvannsfisk med én ryggfinne som sitter svært langt bak, langstrakt kropp, bred, flattrykt snute og tallrike kvasse tenner
 | vitenskapelig navn Esox lucius
SITATER
  • kulpen hvor du hørte den store gjedden vake
     (Helge Lund Det blir et kort opphold 7 1978)
  • mink … blir fôret på oppkverna gjedde
     (Tove Nilsen G for Georg 236 1997)
  • de sykler ned til Mjøsa for å fiske abbor og gjedde
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
  • [jeg] aldri fått gjedde mellom det vissengule sivet i sørenden av Borrevannet
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
UTTRYKK
ligge som en gjedde i sivet
ligge på lur og vente
  • om Høyre skal spille rollen som pyntelig sentrumsparti, ligger Carl I. Hagen på lur som gjedda i sivet
     (Dagbladet 1979/215/2/6)
2 
idrett, nå sjelden
UTTRYKK
baklengs/forlengs gjedde
stup med sammenbøyd kropp (hendene mot føttene) baklengs eller forlengs