Det Norske Akademis Ordbok

propell

propell 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; propellen, propeller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
propellen
ubestemt form flertall
propeller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prope´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk propeller, til verbet propel; fra latin propellere 'drive frem'
BETYDNING OG BRUK
gjenstand av metall, tre e.l. med skråstilte blad festet i en midtblokk, som roterer og driver et (luft)fartøy e.l. fremover
; skrue
; lignende innretning som drives av vind
EKSEMPEL
  • flyets, skipets propell
SITAT
  • det hvite skum som propellen hvirvlet op under akterenden
     (Christian Sparre Den hollandske koff 102 1930)
adjektivert, muntlig, overført, især etter forsterkende adverb
 som stadig er i bevegelse
; som ikke har ro i kroppen
; svært aktiv
EKSEMPEL
  • barna var helt propell mot slutten av bursdagsselskapet
SITATER
  • sjefen sjøl løp i ring rundt [lydanlegget] og var helt fullstendig propell
     (Torbjørn Moen Rock, regn og varmvåte kyss 32 1990)
  • [broren min] var helt propell. Hoppet i stor bakke da han var åtte
     (Tove Nilsen Sommer 2005 76 2006)
muntlig, overført
EKSEMPEL
  • lys dress med propell
SITAT
  • bussdyttere med propell og nikkers verken gjorde ting på alvor eller ble tatt på alvor
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)