skreppe - Det Norske Akademis ordbok

skreppe

verb

MODERAT BOKMÅLskreppet, skreppet, skrepping

preteritum

skreppet

perfektum partisipp

skreppet

verbalsubstantiv

skrepping

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[skre`p:ə]

ETYMOLOGI

trolig beslektet med norrønt skrapa 'skravle' eller med norrønt skrafa 'prate; skrike'

BETYDNING OG BRUK

om bestemte fugler, især and og gås

skratte

; rappe

; snadre

SITATER

vildanden skræpper

(Henrik Ibsen Vildanden 231 1884)
[skjæren] skræpped og vipped med stjerten

(Thomas Krag Ada Wilde 320 1896)
høna … skrepper opp og drar seg unna

(Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 120 1972)

dialektalt

skryte

; kyte

SITAT

De byr mig ikke en «Bock», engang, men skræpper noget om kulsyreholdig sukkervann til 60 francs flasken

(Øvre Richter Frich Halvkunstnere 10 1925)

UTTRYKK

skreppe av

skryte av

; braute med

[han begynte] at skræppe af, hvad bedrifter han havde øvet

(Bjørnstjerne Bjørnson Det flager i byen og paa havnen 46 1884)
du skræpper nu av den erobring, naar du kan faa anledning til det

(Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 35 1929)

skryte av

; rose

alle saa skrepte og kytte de av hende

(Gabriel Scott Enok Rubens levnetsløp 191 1917)
[jeg] blev kjut op og skræpt av som et lite vidunderbarn

(Knud Knudsens livsminner 35)

dialektalt

være svært iøynefallende

; ruve