Det Norske Akademis Ordbok

kyte

kyte 
verb
MODERAT BOKMÅLkytte, kytt, kyting
preteritum
kytte
perfektum partisipp
kytt
verbalsubstantiv
kyting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çy:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk kuten
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 skryte
EKSEMPEL
  • kyte av noen
SITATER
  • «jeg har aldrig hørt nogen har kytet af korpesteg,» sagde gutten
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 48)
  • det er ikke stort at kjyte av
     (Sigrid Undset Husfrue 200 1921)