Det Norske Akademis Ordbok

skjøt

Likt stavede oppslagsord
skjøt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; skjøtet, skjøter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skjøtet
ubestemt form flertall
skjøter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form skød, av gammeldansk skøt; samme ord som skjød; tilsvarer norrønt skaut; se skaut
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 akterste, nedre hjørne av seil
 | jf. skjøtbarm
2 
sjøfart
 tau, kjetting eller talje som holder skjøt på plass under seilas
; tau, talje som holder bom med seil i stilling under seilas
EKSEMPEL
  • seile med, for stivhalte, dørhalte skjøter
     | seile hardt bidevind
SITATER
  • [galeasen] slørte lystig unda for avfirte skjøter og skværtoppseilet tilsatt
     (Christian Sparre Den hollandske koff 84 1930)
     | seile romt, i rom vind
  • der gaves ud paa skjøder og bomfallier
     (Jonas Lie Rutland 56 1880)
  • dialektalt
     
    klare skaut og braser
     (Johan Bojer Samlede verker IV 43)
  • dialektalt
     
    under krydsningen måtte [de] stikke på skautet
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 92 1919)
UTTRYKK
hals og skjøt!
se hals
3 
snipp eller flik på klesplagg
3.1 
på klesplagg som dekker overkroppen, f.eks. på kjoleliv eller jakke for damer
 hver av de fliker som henger mer eller mindre fritt ned fra midjen
3.2 
på snippkjole, frakk for herrer
 hver av de to fliker eller flak som går fra korsryggen og nedover