Det Norske Akademis Ordbok

"skape noe"

16 treff

  • skaperglede

    substantiv glede over å skape noe ...
  • konkurranseinstinkt

    substantiv naturlig, medfødt lyst til å konkurrere, være best ...
  • lyseffekt

    substantiv lysvirkning jf. effekt ...
  • høystsamme

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: pronomen jf. samme ...
  • nyskape

    verb skape (noe nytt), som skaper noe nytt, originalt ...
  • synergi

    substantiv gjensidig forsterkning gjennom samtidig virkning, (effekt av) dynamisk, produktivt samarbeid (hvor summen er større enn delene) ...
  • kreativitet

    substantiv det å være kreativ (idérik og skapende, oppfinnsom) ...
  • tapning

    substantiv det å tappe(s), noe (væske, særlig øl, vin) som er tappet, malm som er tappet, skal tappes, utgave, variant av produkt e.l. det å tappe(s), jf. myrtapn...
  • gråstein

    substantiv fellesbetegnelse for bergarter og steinblokker med grå overflatefarge ...
  • formativ

    adjektiv dannende, som er med (eller innebærer mulighet til) å forme eller skape noe ...
  • epigon

    substantiv sønnene av de syv heroer som hadde kjempet mot Theben i Boiotia, og som erobret byen ti år etter de syvs død, Aleksander den stores etterfølgere, person s...
  • projeksjon

    substantiv det å projisere(s), figur som fremkommer ved projeksjon, ortogonal projeksjon fremstilling av (en del av) jordens overflate på et plan, fremvisning av lysbilder, film e.l...
  • imitasjon

    substantiv det å imitere(s), (fri) gjentagelse av tema eller motiv i forskjellige stemmer (og i fugert sats) i forskjellig tonehøyde, etterligning (i billigere materiale) av noe o...
  • keiser

    substantiv mannlig fyrstelig overhode i visse (større) stater, imperier, nå bare i Japan, den, det ypperste, mest fremragende innenfor en gruppe, på et felt e.l., jf. konge,...
  • støte

    verb (plutselig) stikke, renne, drive (især spiss gjenstand) (inn i, gjennom), behandle i morter (kraftig, plutselig) skyve, puffe, trykke deig sammen (slik at gass som er utviklet i...
  • noen

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen en eller annen, (ikke) en, et eneste (i en kjent gruppe) (en) hvilken som helst (av den sort, i den gruppe som substantivet viser til), enhver, hvilken som helst annen jf. en, som hel...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt