Det Norske Akademis Ordbok

høystsamme

høystsamme 
determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: pronomen
UTTALE[høistsa`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk höchstderselbe; jf. høyst
BETYDNING OG BRUK
foreldet, arkaiserende eller spøkefullt, brukt i ærbødig omtale av kongelig eller fyrstelig person
 | jf. samme
SITATER
  • inden en ikke meget fjern fremtid vil hans majestæts øine falde paa vor ven professor Blom ved valget av nyt medlem av høistsammes raad
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 21)
  • i fellesskap kunne [de] skape noe så nær et fyldestgjørende bilde av Norges konge, Hans Majestet kong Olav V, slik som Høystsamme kan iakttas fra de forskjelligste vinkler og utgangspunkter
     (Aftenposten 14.12.1983/37)