Det Norske Akademis Ordbok

skake

Likt stavede oppslagsord
skake 
verb
BØYNINGskaket, skaket, skaking
UTTALE[ska:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skaka
BETYDNING OG BRUK
1 
riste (hardt, hit og dit)
EKSEMPEL
  • skake ned epler
SITATER
  • [havvinden] skaket huset
     (Magnhild Haalke Allis sønn 227 1935)
  • [nå] ristede og skakede han posen sin
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 310 1879)
  • [prokuratoren] skakede utaalmodig sin hvide manke
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 25)
  • så skaket ørnen vingene
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 14)
  • de skok pæretreet
     (Hans E. Kinck Masker og mennesker 136 1909)
     | for å få ned pærene
  • hun ristet ham, hun skaket ham: Svar! skrek hun
     (Oskar Braaten «Ulvehiet» 36 1919)
  • hundre mand for løs på porten, så det skaket og dundret i de tunge solide slåer
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 135 1912)
UTTRYKK
skake på seg
riste på seg
  • Gry skaket urolig på sig
     (Magnhild Haalke Åkfestet 59 1936)
  • motoren kjøres op i topspeed, og N 25 rister og skaker på sig
     (Roald Amundsen et al. Gjennem luften til 88° nord 42 1925)
skake sammen
dialektalt
 slå mot hverandre
  • [han] skok hendene sammen
     (Magnhild Haalke Allis sønn 48 1935)
1.1 
fagspråk, landbruk
 rense lin for treaktige deler og rester av stilker med skakekniv eller skakestol
 | jf. bråke, hekle
2 
skjelve
SITATER
  • [hun] gråt så hun skaket
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 342 1938)
  • han skaket sånn av frost at bare tanken på å bygge en ild igjen gjorde ham avmektig
     (Johan Borgen Lillelord 237 1955)
  • de skokk til
     (Jens Hagerup Juvi 28 1928)
  • han skaket slik at han et øyeblikk måtte støtte seg med hånden mot båsveggen
     (Agnar Mykle Largo 69 1967)
  • overført
     
    verden skaket, protestmarsjene bølget
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 100 1989)
3 
bevege seg, især kjøre under stadig risting
; skrangle
; humpe
SITATER
  • vi skakede afsted
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 422 1903)
  • de skaked forbi fede bondegaarde og smaa usselige husmandspladse
     (Gabriel Scott Tante Pose 207 1904)
4 
sette i sterk uro, sinnsbevegelse
; forferde
; ryste
SITATER
  • [det] hadde skremt og skaket henne slik at hun blev syk av det
     (Jens Hagerup Adam Børingen 72 1924)
  • skakende røster
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 226)
  • i adjektivisk presens partisipp
     
    andres liv og lidelser kan fremstå i en ren og skakende form
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 347 2013)
UTTRYKK
skake opp
se oppskake
  • de løsned et skud derover i vest, og det skaked Europa op
     (Henrik Ibsen Digte 13 1875)
  • skjulte eksplosivstoffer … som kunde skake op sinnene
     (Helmer Hanssen Gjennem isbaksen 53 1941)
  • en faktisk hendelse som hadde skaket opp Italia
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 21 1955)