Det Norske Akademis Ordbok

oppskake

oppskake 
verb
BETYDNING OG BRUK
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 skake opp
; ryste sterkt
EKSEMPLER
  • hun virket oppskaket
  • hendelsen vil oppskake hele byen
SITATER
  • Munan Baardssøn var blit forfærdelig opskaket ved sin mors endeligt
     (Sigrid Undset Husfrue 233 1921)
  • [jeg] godsnakket og beroliget det opskakede dyret
     (Per Imerslund Hestene står salet 70–71 1936)
  • et ærlig møte med sin egen ungdom er alltid oppskakende
     (Georg Brochmann Mennesket og evigheten 21 1951)
  • vennens drøm oppskaket ham
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • et trett, herjet, oppskaket og nervøst ansikt
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch LBK 1996)
  • det demper ned pulsen, tonelaget hans, uten oppskaking, rolig ettertenksomt
     (Nils Johan Rud Det har ventet på deg LBK 1988)