hekle
substantiv
BØYNINGen; heklen, hekler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
heklen
ubestemt form flertall
hekler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`klə]
ETYMOLOGI
etter norrønt hekla; jf. også norrønt hǫkull, gammelhøytysk hachul, gammelengelsk hacele i samme betydning
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn
tid
ermeløs kappe, kåpe
SITATER
-
en tiggerkjærring var død, og lot efter sig en hekle, og i den fandtes meget sølv, som var sydd ind i den
-
en lang tynd mand i mørk hekle med lysere ærmer