Det Norske Akademis Ordbok

sanger

sanger 
substantiv
BØYNINGen; sangeren, sangere
UTTALE[sa`ŋ:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sǫngari; jf. sang og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som synger
SITAT
  • du er en god sanger
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
1.1 
person som opptrer med sang eller har sang som yrke
EKSEMPLER
  • sangere og musikere
  • en stor, berømt sanger
SITATER
  • sangere! Stem i! Noget rigtig fædrelandsk!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 45 1874)
  • enhver sanger, der ikke har skuespillertalent, er uskikket til at optræde i operaen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 245)
     | jf. operasanger
  • danserne og sangerne og trommeslagerne
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land 125 1988)
  • han hadde fin stemme, … han hadde sunget i mange kor, han hadde holdt på å bli sanger
     (Hanne Ørstavik Tiden det tar 74 2000)
  • Wismer insisterte på å betale for tre sangere som skulle lede salmesangen
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
1.2 
om eldre forhold
 omreisende person som fremfører sanger og dikt
SITAT
poetisk
 (lyrisk eller episk) dikter
 | jf. sang
EKSEMPEL
  • Jens Zetlitz ble kalt «gledens muntre sanger»
SITATER
  • den gyldne tidsalder, hvorom hin uforlignelige blinde sanger [Homer] har fortalt os
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 253 1873)
  • De er håbets unge glade sanger
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 137 1873)
  • kjendskab til vore ældre sangere og fornemmelig til Claus Frimann
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 255)
sjelden
 veltalende person
; person som snakker overbevisende
SITAT
zoologi
 fugl i sangerfamilien
SITAT
  • de som ikke kategoriseres som sangere synger typisk nok finest, måltrosten og svarttrosten
     (Tove Nilsen Lystreise 139 1995)
SITATER