Det Norske Akademis Ordbok

gatesanger

gatesanger 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
person som synger på gater og plasser
 | jf. gatemusikant
SITATER
  • ingen frugthandler vover sig dit med sin kjærre og ingen gatesanger opløfter sin røst utenfor de blankpudsede vinduer og blomstersmykkede verandaer
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 9–10 1927)
  • [NN] ernærte sig som gatesanger
     (Morgenbladet 1929/387/14/4)
  • Metastasio ble oppdaget som ung gatesanger i Roma av et av medlemmene i det arkadiske akademi
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 35 1999)