Det Norske Akademis Ordbok

sangfugl

sangfugl 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
fugl som kan synge
 | jf. fuglesang
EKSEMPEL
  • lerken hører til sangfuglene
SITATER
  • skogen våknet med de første sangfuglene
     (Fridtjof Nansen Gjennem Kaukasus til Volga 194 1929)
  • delikatesser som … tunger av sangfugler blandet med gullkorn, diamanter og perler
     (A-magasinet 12.09.1931/10 Inger Tostrup)
  • den svenske fuglestasjonen [på Capri], hvor det hvert år blir ringmerket omkring 5000 sangfugler
     (Rise Grønoset Øyer i solen 60 1973)
  • sangfuglene i sine bur som akkompagnerte det behagelige livet
     (Elsbeth Wessel Wien 86 1999)
2 
overført
 person (især kvinne, pike) som er glad i, flink til å synge
SITATER
  • som kjælenavn
     
    godnat du min lille sangfugl!
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 156 1879)
     | Helmer til Nora
  • det var hun som var sangfuglen, [men hun hadde ikke] sunget noe som helst på flere dager
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
3 
overført, poetisk
 dikterevne
 | jf. sang
SITATER