Det Norske Akademis Ordbok

sabelrasling

sabelrasling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sabelraslingen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sabelraslingen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til uttrykket rasle med sabelen/sablene; annet ledd verbalsubstantiv til rasle, avledet med suffikset -ing; jf. tysk Säbelrasseln, Säbelgerassel, engelsk sabre-rattling
BETYDNING OG BRUK
1 
støy fremkalt ved at en (eller flere) beveger seg uvørent med sabel eller slår på sabelen
SITATER
  • der fandtes ikke sabelrasling ved denne obersten, der han laa paa sin sofa med stort rundt skjæg om hagen og briller
     (Vilhelm Krag Heirefjæren 75 1928)
  • i Janequins [komposisjon] La Bataille imiteres både tropper med trommer og fløyter, kanontorden, sabelrasling og kommandorop
     (Finn Benestad Musikk og tanke 265 1976)
2 
overført
 krigstrusler (fra land, stat med sterk våpenmakt)
; det å slå på sverdet
 | jf. sabelrasler
EKSEMPEL
  • forsøke å skremme noen med sabelrasling
SITATER
  • prøve paa, hvad der af saadanne kunde præsteres af norskætende skryderi og sabelrasling i disse ophidselsens tider
     (Norges historie fremstillet for det norske folk VI,2 151 1909)
  • det [ble] forhandlet i Karlstad om betingelsene for unionsoppløsningen, under sabelrasling fra begge sider
     (Bodil Stenseth Sangerinnen. Cally Monrads liv og kunst 94 1990)
  • i sabelraslingens og den allertykkeste imperialismens epoke
     (Liv Køltzow Den unge Amalie Skram 268 1992)
  • en svensk prins på Norges trone innebar ingen maktforskyvninger; det var faktisk den eneste løsning alle Europas stormakter uten videre sabelrasling kunne akseptere
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II 322 2004)