Det Norske Akademis Ordbok

sabelrasling

sabelrasling 
substantiv
BØYNINGen; sabelraslingen
ETYMOLOGI
til uttrykket rasle med sabelen/sablene; annet ledd verbalsubstantiv til rasle, avledet med suffikset -ing; jf. tysk Säbelrasseln, Säbelgerassel, engelsk sabre-rattling
BETYDNING OG BRUK
støy fremkalt ved at en (eller flere) beveger seg uvørent med sabel eller slår på sabelen
SITAT
  • der fandtes ikke sabelrasling ved denne obersten, der han laa paa sin sofa med stort rundt skjæg om hagen og briller
     (Vilhelm Krag Heirefjæren 75 1928)
især overført
 krigstrusler (fra land, stat med overlegen våpenmakt)
; det å slå på sverdet
 | jf. sabelrasler
EKSEMPEL
  • forsøke å skremme noen med sabelrasling
SITATER
  • prøve paa, hvad der af saadanne kunde præsteres af norskætende skryderi og sabelrasling i disse ophidselsens tider
  • en svensk prins på Norges trone innebar ingen maktforskyvninger; det var faktisk den eneste løsning alle Europas stormakter uten videre sabelrasling kunne akseptere
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)