sabel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sabelen, sabler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sabelen
ubestemt form flertall
sabler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa:´b(ə)l]
ETYMOLOGI
via eldre tysk Sabel (tilsvarer (moderne) tysk Säbel), fra polsk szabla, fra et ungarsk substantiv til et verb med betydningen 'skjære'
BETYDNING OG BRUK
huggvåpen med (opprinnelig krum) klinge med én egg
| jf. krumsabel
EKSEMPLER
-
bære sabel ved siden
-
med dragen sabel
-
fekte med sabel
SITATER
-
sabel og slire
-
hvor han vendte sig hen klang sabler og rifleskud
-
jeg var med paa barrikaderne, mumlet han og løftet haanden, som en, der svinger en sabel over sit hode
-
mester paa sabel(Morgenbladet 1927/73/10/3–4)| konkurransemester i sabelfekting
-
størst mystikk er det knyttet til de russiske soldatene som under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet åpnet champagneflaskene med sabel til hest(Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
-
[NN] river to sabler ned fra veggen og utfordrer til duell, hvorpå han kjører sabelen inn i farens mage(Tore Rem Født til frihet 461 2010)
UTTRYKK
rasle med sabelen/sablene
(jf. sabelrasling, sabelrasler)
overført
true med bruk av (militære, voldelige) maktmidler
-
allerede noen måneder etter han [Fredrik] var blitt konge, begynte han å rasle med sabelen overfor naboriket Østerrike(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
Tyskland [fullførte] sin langt mer reelle okkupasjonen av Sudetenland. Ikke bare hadde tyskerne raslet med sablene, de kvesset dem også, for deretter å ta dem i bruk(Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
-
det er jo ofte slik at de rasler med sablene, men ikke foretar seg noe likevel(Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)