Det Norske Akademis Ordbok

rystelse

rystelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rystelsen, rystelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rystelsen
ubestemt form flertall
rystelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry`st(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ryste, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å ryste(s)
; det å bli rystet, skaket, særlig ved støt, fall e.l.
 | jf. hjernerystelse
SITATER
  • [de har] fått så store rystelser at de gir grunn til engstelse
     (Dagbladet 1931/187/5/6)
  • de [hørte] en skrallende torden, det gikk en kraftig rystelse gjennom huset
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • rystelsen målte hele 7.0 på Richters skala
     (dagbladet.no 26.05.2003)
     | jordskjelvet
2 
det å ryste(s)
; sterk bevegelse
; forferdelse
SITATER
  • hans indre rystelse ved Essex’s død
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 178)
  • pludselig gaar en national rystelse gjennem Danmark
     (Sven Elvestad Aar og dag 94 1913)
  • et ekteskapsbrudd og de rystelsene det avstedkom
     (Karl Ove Knausgård Om våren 94 2016)