Det Norske Akademis Ordbok

romantikk

romantikk 
substantiv
BØYNINGen; romantikken
UTTALE[romanti´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Romantik, avledet av romantisch, se romantisk; jf. fransk romantique; jf. også suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
det å være romantisk, eventyrlig
; opplevelse, stemning som oppleves behagelig, stimulerende, inspirerende og hever seg over det gjengse og hverdagslige
EKSEMPLER
  • reiselivets romantikk
  • religiøs romantikk
SITATER
  • [kjærlighetsforholdet] skal holdes hemmeligt; det er det, man kalder romantik
     (Henrik Ibsen De unges forbund 209 1874)
  • krig er hverdag … Det gjaldt også for oss jagerflyvere, selv med den romantikk og entusiasme vi var omgitt med
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
1.1 
(uttrykk for) romantiske stemninger eller ideer
; tilbøyelighet til å flykte fra virkeligheten eller idealisere den
EKSEMPEL
  • være fylt av romantikk
SITAT
  • [kong Ludvig II av Bayern] reiser altid om natten af lutter sands for romantik
     (Edvard Grieg Artikler og taler 76)
1.2 
nedsettende
 forloren sentimentalitet
; føleri
; fantasteri
SITATER
  • fernis og romantik går af med tiden
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 10 1873)
  • [Wergelands] øvrige ideer blev oversvømmede og druknede af romantik og præsteri
     (Arne Garborg Trætte Mænd 18 1891)
middelalderens transcendentale, mystiske og asketiske åndsretning slik den fremtrer i liv, religion, kunst og diktning (og til forskjell fra den antikke ånd)
SITATER
  • de stemninger, jeg dengang befandt mig i, forligedes bedre med middelalderens literære romantik end med sagaens kendsgerninger
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug XII 1883)
     | fra forfatters fortale
  • christendommens poetiske affødning, romantiken
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 138)
  • jf.
     
    en romantikkens ridderlighet, en blanding av håndfast og praktisk kunnskap om det som skal til for å løse oppgavene som er lagt på ens skuldre
     (Per Petterson Månen over Porten LBK 2004)
som periode- og stilbetegnelse i kunst, litteratur, musikk
3.1 
kunsthistorie, litteraturvitenskap
 periode i europeisk kunst, litteratur og åndsliv ca. 1790–1830, utgått fra Tyskland, som (i motsetning til opplysningstid og klassisisme) dyrker fantasi og følelse, nasjonalbevissthet, folkekultur og -diktning, svunne tider, panteisme og en lengsel etter en idealverden (og som legger vekt på dikterens skapende geni)
EKSEMPLER
  • romantikkens svermeri
  • den engelske, franske romantikk
  • romantikkens diktere, malere
SITATER
  • Heinrich von Kleist maa som dramatiker regnes blandt den romantiske skoles betydeligere repræsentanter. Man gjenfinder ogsaa i «[Kätchen] von Heilbronn» romantikens sædvanlige styrke og svaghed
     (Aftenposten 27.03.1868/1)
  • den sig fremarbeidende virkelig nationale romantik [i Norge]
     (Nyt Tidsskrift. Ny række 1894/763 Immanuel Ross)
  • romantikken innebar en renessanse for den gamle kosmosbevissthet
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • i motsetning til den eteriske og svermeriske tyske romantikk har den danske et grunndrag av virkelighetskontakt, mente [Undset]
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 15 1997)
  • han lignet bilder hun hadde sett av engelske poeter fra romantikken
     (Kristine Næss Rita blir forfatter LBK 2002)
  • det er dramatisk når det i Vesten de siste tiårene, med røtter tilbake i romantikken, er utviklet en ungdomsdyrking som er historisk ny
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
  • spanernes syn på god teft ligner romantikkens kunstsyn
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • myten om den fiks ferdige forfatter er et arvegods fra romantikken
     (Tore Rem Sin egen herre 258 2009)
UTTRYKK
romantikkens blå blomst
 (etter tysk die blaue Blume der Romantik; betegnelsen die blaue Blume forekommer første gang i den ufullførte romanen Heinrich von Ofterdingen av den tyske forfatteren Novalis (Friedrich von Hardenberg, 1772–1801))
brukt som symbol på den tyske romantikkens evighetslengsler
  • den [danske romantikk] lengter ikke etter romantikkens blå blomst, men fryder seg over havren med bjeller på
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 15 1997)
3.2 
tendens i litteratur, kunst til å foretrekke imaginasjon fremfor fornuft, det transcendentale fremfor det empiriske og det uendelige fremfor det avgrensede
 | til forskjell fra realisme
SITAT
  • [innslag] av romantikk, eventyr, operette, røverroman og triviallitteratur … fantes i den danske sjømannsforfatterens bøker
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
3.3 
musikk
 retning i europeisk kunstmusikk ca. 1820–1900, kjennetegnet ved bl.a. friere og rikere harmonikk, friere behandling av formene fra klassisismen, nye former i det mindre format og interesse for det nasjonale
; tiden da denne retningen hersket
SITATER
  • romantikken holdt [med Verdis «Rigoletto»] indtog i det italienske operaliv
     (Social-Demokraten 10.04.1919/3/3)
  • [Brahms] er i ferd med å fjerne seg fra romantikkens musikkoppfatning
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • Gustav Mahler … levde helt i slutten av romantikken, men han drev de klassiske formene til de ytterste konsekvenser
     (Klassekampen 04.11.2019/42)
følelse, stemning, aktivitet preget av kjærlighet, erotikk e.l.
 | jf. romanse
EKSEMPLER
  • hun hadde andre ting å tenke på enn romantikk
  • romantikk og kjærlighet
SITAT
  • romantikk står ofte i motsetning til praktisert sex
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)