MODERAT BOKMÅLen; romantikken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
romantikken
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
det å være romantisk,
eventyrlig
; opplevelse, stemning som oppleves behagelig, stimulerende,
inspirerende og hever seg over det gjengse og hverdagslige
1.1
(uttrykk for) romantiske stemninger eller ideer
; tilbøyelighet til å flykte fra virkeligheten eller idealisere
den
2
middelalderens transcendentale, mystiske og asketiske
åndsretning slik den fremtrer i liv, religion, kunst og diktning (og
til forskjell fra den antikke ånd)
3
som periode- og stilbetegnelse i kunst, litteratur,
musikk
3.1
kunsthistorie, litteraturvitenskap
periode i europeisk kunst, litteratur og åndsliv ca. 1790–1830,
utgått fra Tyskland, som (i motsetning til opplysningstid og klassisisme) dyrker fantasi og følelse, nasjonalbevissthet, folkekultur og -diktning,
svunne tider, panteisme og en lengsel etter en idealverden (og som
legger vekt på dikterens skapende geni)
3.2
tendens i litteratur, kunst til å foretrekke imaginasjon
fremfor fornuft, det transcendentale fremfor det empiriske og det
uendelige fremfor det avgrensede
4
følelse, stemning, aktivitet preget av kjærlighet, erotikk
e.l.
1
det å være romantisk,
eventyrlig
; opplevelse, stemning som oppleves behagelig, stimulerende,
inspirerende og hever seg over det gjengse og hverdagslige
EKSEMPLER
-
reiselivets romantikk
-
religiøs romantikk
SITATER
-
[kjærlighetsforholdet] skal holdes hemmeligt; det er det, man kalder romantik
-
krig er hverdag … Det gjaldt også for oss jagerflyvere, selv med den romantikk og entusiasme vi var omgitt med(Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
1.1
(uttrykk for) romantiske stemninger eller ideer
; tilbøyelighet til å flykte fra virkeligheten eller idealisere
den
EKSEMPEL
-
være fylt av romantikk
SITAT
-
[kong Ludvig II av Bayern] reiser altid om natten af lutter sands for romantik
1.2
nedsettende
forloren sentimentalitet
; føleri
; fantasteri
SITATER
-
fernis og romantik går af med tiden
-
[Wergelands] øvrige ideer blev oversvømmede og druknede af romantik og præsteri
2
middelalderens transcendentale, mystiske og asketiske
åndsretning slik den fremtrer i liv, religion, kunst og diktning (og
til forskjell fra den antikke ånd)
SITATER
-
de stemninger, jeg dengang befandt mig i, forligedes bedre med middelalderens literære romantik end med sagaens kendsgerninger| fra forfatters fortale
-
christendommens poetiske affødning, romantiken
-
jf.en romantikkens ridderlighet, en blanding av håndfast og praktisk kunnskap om det som skal til for å løse oppgavene som er lagt på ens skuldre(Per Petterson Månen over Porten LBK 2004)
3
som periode- og stilbetegnelse i kunst, litteratur,
musikk
3.1
kunsthistorie, litteraturvitenskap
periode i europeisk kunst, litteratur og åndsliv ca. 1790–1830,
utgått fra Tyskland, som (i motsetning til opplysningstid og klassisisme) dyrker fantasi og følelse, nasjonalbevissthet, folkekultur og -diktning,
svunne tider, panteisme og en lengsel etter en idealverden (og som
legger vekt på dikterens skapende geni)
| jf. nasjonalromantikk, romantisme
EKSEMPLER
-
romantikkens svermeri
-
den engelske, franske romantikk
-
romantikkens diktere, malere
SITATER
-
Heinrich von Kleist maa som dramatiker regnes blandt den romantiske skoles betydeligere repræsentanter. Man gjenfinder ogsaa i «[Kätchen] von Heilbronn» romantikens sædvanlige styrke og svaghed(Aftenposten 27.03.1868/1)
-
den sig fremarbeidende virkelig nationale romantik [i Norge](Nyt Tidsskrift. Ny række 1894/763 Immanuel Ross)
-
romantikken innebar en renessanse for den gamle kosmosbevissthet
-
i motsetning til den eteriske og svermeriske tyske romantikk har den danske et grunndrag av virkelighetskontakt, mente [Undset]
-
han lignet bilder hun hadde sett av engelske poeter fra romantikken(Kristine Næss Rita blir forfatter LBK 2002)
-
det er dramatisk når det i Vesten de siste tiårene, med røtter tilbake i romantikken, er utviklet en ungdomsdyrking som er historisk ny(Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
-
spanernes syn på god teft ligner romantikkens kunstsyn(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
-
myten om den fiks ferdige forfatter er et arvegods fra romantikken(Tore Rem Sin egen herre 258 2009)
UTTRYKK
romantikkens blå blomst
(etter tysk die blaue Blume
der Romantik; betegnelsen die blaue Blume forekommer første gang i den ufullførte romanen Heinrich von
Ofterdingen av den tyske forfatteren Novalis (Friedrich von
Hardenberg, 1772–1801))
brukt som symbol på den tyske romantikkens evighetslengsler
| jf. poesiens blå blomst
-
den [danske romantikk] lengter ikke etter romantikkens blå blomst, men fryder seg over havren med bjeller på
3.2
tendens i litteratur, kunst til å foretrekke imaginasjon
fremfor fornuft, det transcendentale fremfor det empiriske og det
uendelige fremfor det avgrensede
| til forskjell fra realisme
SITAT
-
[innslag] av romantikk, eventyr, operette, røverroman og triviallitteratur … fantes i den danske sjømannsforfatterens bøker
3.3
musikk
retning i europeisk kunstmusikk ca. 1820–1900, kjennetegnet
ved bl.a. friere og rikere harmonikk, friere behandling av formene fra klassisismen, nye former i det
mindre format og interesse for det nasjonale
; tiden da denne retningen hersket
| jf. nasjonalromantikk
SITATER
-
romantikken holdt [med Verdis «Rigoletto»] indtog i det italienske operaliv(Social-Demokraten 10.04.1919/3/3)
-
[Brahms] er i ferd med å fjerne seg fra romantikkens musikkoppfatning(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
-
Gustav Mahler … levde helt i slutten av romantikken, men han drev de klassiske formene til de ytterste konsekvenser(Klassekampen 04.11.2019/42)