Det Norske Akademis Ordbok

opplysningstid

opplysningstid 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
især i bestemt form; især om forhold i siste halvdel av 1700-tallet
 tid, epoke preget av tro på sosialt, politisk og vitenskapelig fremskritt (gjennom opplysning og ved at mennesket lar seg styre av fornuften)
 | jf. opplysningsfilosofi
EKSEMPLER
  • den franske opplysningstiden
  • marxismen er et barn av opplysningstiden
SITATER
  • vi [gjenkjenner] et stykke opplysningstid i hans [dvs. Hegels] religions-forståelse
     (Grete Børsand Heyerdahl Idéhistoriske smuler 44 1979)
  • romantikken … oppstod som en reaksjon på opplysningstidens ensidige fornuftsdyrkelse
     (Jostein Gaarder Sofies verden 335 1991)
  • en kristen reaksjon mot opplysningstiden
     (Karin Sveen Klassereise 95 2000)
  • [Katarina den store gjennomførte] en rekke reformer som var helt i opplysningstidens ånd
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • den store franske Encyclopédie var en slags kulminasjon av opplysningstiden
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)