Det Norske Akademis Ordbok

harmonikk

harmonikk 
substantiv
BØYNINGen; harmonikken
UTTALE[harmoni´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av harmoni med suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk, sjelden
 harmonilære
2 
musikk
 harmonisk preg eller utforming (i et musikkverk, i en periode eller hos en komponist)
EKSEMPEL
  • Wagners harmonikk
SITATER
  • min opgave ved overføringen [av hardingfeleslåttene] til pianoet var et forsøg på, gjennem, lad mig kalde det stiliseret harmonik at hæve disse folketoner op til et kunstnerisk niveau
     (Edvard Grieg Artikler og taler 195)
  • en vrien harmonikk å få til å klinge rent
     (Aftenposten 1929/236/11/1)
  • denne dissonansblandede harmonikken er [karakteristisk] for Chopin
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 157 1948)
  • [Brahms’] musikk er … lettere å forstå og følge med i; hans harmonikk er ikke så krass
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
3 
dialektalt
 munnspill
SITAT
  • [NN] viste [på H-7-kabareten] at han kan spille harmonikk like så godt som han kaster slegge
     (Ringerikes Blad 25.10.1946/2/6)