Det Norske Akademis Ordbok

"riktig vei"

10 treff

  • selvskade

    verb bevisst påføre seg selv smerte og/eller skade på egen kropp (uten å ha til hensikt å ta sitt eget liv) jf. skade ...
  • utmarsj

    substantiv det å marsjere ut (av leir, lokale, (fest)plass), marsjering (i sluttet orden) på vei utenfor leirområde, forlegning ...
  • villføre

    verb lede bort fra, ut av riktig vei eller retning, falsk ...
  • lakei

    substantiv livrékledd tjener hos høytstående person, krypende, servil person ...
  • adresse

    substantiv angivelse av stedet hvor en person eller institusjon holder til, kan nås med post o.l., sted hvor en person eller institusjon holder til, kan nås med post o.l., retning mo...
  • kompass

    substantiv instrument som viser nord-sør-retningen på jorden, basert enten på magnetnålens eller på gyroskopets retningskraft og brukt særlig ved navigering,...
  • lyn

    substantiv kraftig lysglimt eller sikksakkformet ildlinje på himmelen som oppstår ved en plutselig elektrisk utladning i atmosfæren, mellom to skyer, mellom en sky og jordoverf...
  • bort

    adverb (i retning) vekk fra et sted (til et annet sted), på besøk, vekk (for å skjule, ha som reserve eller lager), i en ikke nærmere angitt retning, i bevegelse fra...
  • vise

    verb la (noen) se (noe), stille, bære til skue (på en stolt, demonstrativ, iøynefallende måte), anlegge (et bestemt uttrykk, en bestemt mine) overfor (for å ...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt