BØYNINGselvskadet, selvskadet, selvskading
preteritum
selvskadet
perfektum partisipp
selvskadet
verbalsubstantiv
selvskading
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig tilbakedannelse til selvskading
BETYDNING OG BRUK
bevisst påføre seg selv smerte og/eller skade på egen
kropp (uten å ha til hensikt å ta sitt eget liv)
| jf. skade
SITATER
-
mange pasienter som selvskader forteller ikke om dette ved første møte(Tidsskrift for Norsk psykologforening 2003/857)
-
hun … klarer å google seg til hvordan man selvskader seg riktig vei oppover armene(Dagsavisen 20.04.2018/4)