rett

adjektiv som danner eller følger en linje uten krumning eller bøyning, som har rank, oppreist holdning motsatt krum; jf. loddrett, vannrett, trådrett, som følger, st...

rett

substantiv system av lover (og forskrifter, dommer, lovforarbeider o.l.) (i et samfunn), samling av lover (lovregler, lovprinsipper) oppstilt på et visst teoretisk grunnlag, håndheve...

rett

substantiv mat anrettet for seg eller som del av måltid, jf. også etterrett, forrett, hovedrett, hvilerett, mellomrett og fiskerett, kjøttrett, porsjon (av mat)en viss mengde...

rett-tenkende

adjektiv som er redelig og ærlig i sin tankegang ...

rett-tidig

adjektiv som inntreffer, skjer i rette tid, (ofte:) innen et visst (fastsatt) tidspunkt ...

rett-tidig

adjektiv som skjer til rett tid ...

rett-tindharv

substantiv harv med rette tinder til forskjell fra kroktindharv ...

rett-tro

adjektiv rett-troende ...

rett-troende

adjektiv som følger eller stemmer med den rette, anerkjente kirkelige tro og lære, jf. ortodoks og vantro, som følger eller stemmer med den gjengse, anerkjente lære ...

rett-troenhet

substantiv det å følge eller ha den rette tro, jf. rett-troende, ortodoksi, det å følge, ha de gjengse, anerkjente meninger (på et visst felt) jf. rett-troende ...