Det Norske Akademis Ordbok

"retning fra"

15 treff

  • kristenfundamentalisme

    substantiv bokstavtro på kristendommens lære, teologisk retning (fra ca. 1910) som tolker Bibelen bokstavelig og regner den som en ufeilbar autoritet ofte forbundet med karismatiske...
  • antennevinning

    substantiv forhold (vanligvis uttrykt i desibel) mellom antennes utstrålte effekt i en gitt retning og utstrålt effekt i samme retning fra en referanseantenne ...
  • sterkttroende

    adjektiv sterk, fast i troen, medlem av vestlandsk religiøs retning fra midten av 1800-tallet, ledet av Knud Spødervold (1791–1848), som la hovedvekten på tro og ret...
  • verdenskant

    substantiv kant, strøk av verden (med tanke på retning fra et visst utgangspunkt) ...
  • opplysningsfilosofi

    substantiv filosofisk retning fra siste halvdel av 1700-tallet som gir fornuftsbaserte argumenter forrang fremfor alle andre (f.eks. religiøse), og som ser på uvitenhet som det vikt...
  • spissvinklet

    adjektiv som har spiss vinkel, til forskjell fra rettvinklet og stumpvinklet, som er vinklet spisst, skarpt (i én retning, fra én bestemt synsvinkel) ...
  • høyhælt

    adjektiv som har høy hæl, jf. lavhælt, storaktig ...
  • nordfra

    adverb i retning fra nord, fra et sted i nord, særlig fra Nord-Norge ...
  • ihukommelse

    substantiv det å komme i hu, huske på, minnes, minne ...
  • ned

    adverb, preposisjon bortover, i retning mot eller på et lavere punkt i et hierarki eller mot noe dårligere, under, nede jf. nedover ...
  • sol

    substantiv legeme på himmelen som gir lys og liv, avspeiling av solen gjennom strålebrytning i atmosfæren eller ved refleks på vann, sterkt lysende punkt (som synsbilde e...
  • inn

    adverb, preposisjon med fullbyrdelse, ferdiggjøring som resultat, med reduksjon e.l. som resultat, med overtagelse av rådighet e.l. som resultat, med opptak i gruppe, organisasjon, virksomhe...
  • opp

    adverb, preposisjon inn til, bort, mot lo side, frem (gjennom), frem, oppe, oppover ...
  • ut

    adverb, preposisjon fritt, vekk fra det som er riktig, moralsk e.l., ute, fra det indre av noe og gjennom, til utløpet av et nevnt tidsrom, ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt