Det Norske Akademis Ordbok

ihukommelse

ihukommelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ihu:´kåm(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ihukomme, avledet med suffikset -else; se også hukommelse
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å komme i hu, huske på, minnes
SITAT
  • jeg vil aldrig mer forlade dig, far … det være sagt for dit åsyn og med ihukommelse af mor
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 29 1879)
UTTRYKK
glorverdig/salig ihukommelse
 (etter latin beatae eller piae memoriae)
litterært, ofte ironisk
 som man husker og som er glorverdig, salig
  • vi [ble] enige om at gjøre et alvorligt forsøg i den retning fra en bred dal mod nordvest, senere kaldt «Ulvedalen» – glorværdig ihukommelse!
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 347 1903)
  • Deres store rikdom og tidligere velgjerninger i salig ihukommelse …
     (Terje Stigen Stjernøy 84 1959)
2 
minne
SITAT
  • gjør dette til min [Jesu] ihukommelse
     (Luk 22,19 eldre oversettelse; 2011: til minne om meg)