reke - Det Norske Akademis ordbok

reke

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; reken, reker

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

bestemt form entall

reken

ubestemt form flertall

reker

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[re:`kə]

ETYMOLOGI

av norrønt reka

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

skuffe

; spade

SITATER

[det var] ligesom rokoen ikke vilde slippe kullene ud i kurven

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 309 1879)
han [bærer] ræke med til sneskuflingen

(Knut Hamsun Markens Grøde II 44 1917)
fare fjøsgulvet med rukken

(Magnhild Haalke Dagblinket 27 1937)

dialektalt

så mye som rommes på en reke

SITAT

der [kommer] ti rokoer ind, for hver du kaster ud

(P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr (1852) 280)