reke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reken / reka, reker 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reken / reka
ubestemt form flertall
reker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re:`kə]
ETYMOLOGI
trolig fra slavisk, eller muligens
til reke (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
krepsdyr i infraordenen reker
EKSEMPLER
-
fange reker
-
bruke reker til agn
-
fiske med reker
-
rense reker
-
smørbrød med reker
SITATER
-
ikke til byen med ræger og fisk idag
-
Johannes V. Jensen fornærmet engang med ett smekk både en zoolog og en reke, da han omtalte sistnevnte som et insekt
-
en vind av råtne reker slo i mot oss(Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
1.1
i flertall
reker
infraorden i ordenen tifotkreps av dyr med flattrykt kropp, velutviklet halevifte og knekk på tredje
bakkroppsledd
| vitenskapelig navn Caridea
2
muntlig
smart pike
; ung kvinne