forrang
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forrangen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forrangen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`r:-]
BETYDNING OG BRUK
rang foran andre
; fortrinn
; prioritet
EKSEMPLER
-
ha forrang
-
få forrang
SITATER
-
Tolstois menneskelige forrang selv for de største(Verdens Gang 1904/200 Nils Kjær)
-
Valéry … gir forrangen [i kunstverdenen] til arkitekturen og musikken
-
ammunisjonstog hadde forrang, fordi det var bruk for dem og fordi man ikke ville ha dem på stasjonen i tilfelle bombing(Geir Stian Orsten Ulstein Piggtrådroser 162 2007)
-
mange vil synes det er absurd å la noen unnselige sommerfugler få forrang fremfor en samfunnsøkonomisk begrunnet utbygging(Dag O. Hessen Natur 187 2008)