Det Norske Akademis Ordbok

førsterangs

førsterangs 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd genitiv av rang
BETYDNING OG BRUK
som har første rang
; som er best, dyktigst (innen sitt slag)
 | jf. førsteklasses
SITATER
  • en førsterangs tyv
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 216)
  • vindene likte sig fortrinlig; det var en førsterangs tumleplads for dem
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 434 1903)
  • særlig kvindestemmene [i operafremførelsen] var ikke førsterangs
     (A-magasinet 19.05.1927/22 Ragnvald Bjarne)
  • jeg følte at jeg stod foran mesterverker etter en førsterangs kunstner
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)