klasse
verb
MODERAT BOKMÅLklasset, klasset, klassing 
preteritum
klasset
perfektum partisipp
klasset
verbalsubstantiv
klassing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla`s:ə]
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt, muntlig
være klissen
; klebe
2
muntlig
søle, kline, smøre (med noe klebrig)
; klisse
EKSEMPEL
-
sitte og klasse med maten
3
sjelden
med et smell støte, tørne (mot)
; klaske
; klesse
SITAT
-
bilen støtte med voldsom fart mot sporvognen og klasset dernæst sammen med kong Alfons’ bil(Tidens Tegn 1934/167/5/5–6)