Det Norske Akademis Ordbok

pushe

pushe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpushet, pushet, pushing
preteritum
pushet
perfektum partisipp
pushet
verbalsubstantiv
pushing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu`ʃ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk push 'skyve', fra fransk pousser, av latin pulsare 'slå, støte, banke på'; i denne betydningen fra amerikansk-engelsk push 'selge'; se pulsere
BETYDNING OG BRUK
1 
påskynde (utidig)
; stimulere (utidig) til innsats
; presse
SITATER
  • jeg er flink til å «pushe» Egil til å holde seg i fysisk form
     (VG 26.09.1992/42–45)
  • vent noen dager, så kontakter hun deg sikkert. Lønner seg ikke å pushe henne
     (Sverre Knudsen Munn til munn 93 1996)
  • jeg er … i tvil om hvor hardt vi skal pushe [i denne saken]
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
  • den ene utfordrer – den andre blir pusha
     (Helene Olafsen En om dagen 137 2022)
UTTRYKK
pushe på
presse på
  • en ektefelle eller partner som pushet på for en viss standard
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
1.1 
tvinge
; presse
SITAT
  • Harry, ikke push dette for langt, er du snill
     (Jo Nesbø Kakerlakkene 28 1998)
2 
muntlig
 selge
EKSEMPEL
  • hun pusher klær i en butikk i sentrum
SITAT
  • hamburgerne de pushet hos Maliks [hadde] rykte på seg for å være bedre enn hos konkurrentene
     (Jo Nesbø Sorgenfri 168 2002)
2.1 
slang
 selge (narkotika)
; lange
SITATER
  • [virksomheten fungerte] som røykteppe for pushingen
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 47 1987)
  • Erna har pusha i jailen? lite sannsynlig
     (Jon Michelet Thygesens terrorist 57 1989)
  • jeg har pusha mye dop på Blindern
     (Kjell Ola Dahl Miniatyren 81 1996)
3 
muntlig
 nærme seg (en bestemt, rund alder)
SITATER
  • en småbarnsmor som pusher førti
     (vg.no 01.07.2014)
  • jf. sangtittelen
     
    Hvite menn som pusher 50
     (Karpe Diem 2016)