Det Norske Akademis Ordbok

phone

17 treff

  • fon

    substantiv språklyd betraktet som fysisk størrelse jf. allofon ...
  • phon

    substantiv enhet for oppfattet lydstyrke ...
  • fonon

    substantiv lydkvant ...
  • geofon

    substantiv mottager for seismiske bølger som sendes ned gjennom undergrunnen ...
  • fono-

    prefiks som gjelder lyd ...
  • afoni

    substantiv manglende evne til å lage stemmelyd ...
  • -foni

    suffiks lydmessig teknikk, egenskap eller kvalitet, en type flerstemmighet, en type lyd(dannelse) ...
  • phablet

    substantiv liten digital enhet som er en mellomting mellom smarttelefon og nettbrett ...
  • eufonium

    substantiv messinginstrument med 3–4 ventiler, stemt i B (en oktav under trompet) og med form som en (mindre) tuba jf. barytonhorn ...
  • vibrafon

    substantiv elektrisk forsterket metallofon med karakteristisk vibrerende tone (som frembringes ved hjelp av små elektriske vifter i resonansrørene) ...
  • -fon

    suffiks apparat eller innretning som avgir, overfører eller på annen måte har med lyd å gjøre, ord eller orddel med en bestemt lydlig egenskap som har en beste...
  • kakofoni

    substantiv illeklingende (sterk) lyd (eller lydsammensetning) ...
  • susafon

    substantiv tuba som bæres om skulderen og har et karakteristisk vinklet sjallstykke som sender lyden fremover (en videreutvikling av helikon) ...
  • phubbe

    verb være så opptatt av mobiltelefonen at man overser mennesker rundt seg ...
  • diktafon

    substantiv magnetofon til opptak og gjengivelse av diktering, talenotat ...
  • polyfoni

    substantiv flerstemmighet med selvstendige stemmer, til forskjell fra homofoni, det at flere selvstendige stemmer opptrer samtidig, det at et skrifttegn betegner flere lyder ...
  • symfoni

    substantiv orkesterverk i flere satser (i klassisk tradisjon fire), jf. sonatesatsform, samstemt hele (f.eks. av klangvirkninger, farger) til forskjell fra diafoni ...

Viser treff 1 til 17 av 17 totalt