Det Norske Akademis Ordbok

susafon

susafon 
substantiv
BØYNINGen; susafonen, susafoner
UTTALE[susafo:´n]Uttale-veiledning
VARIANTsousafon▵
ETYMOLOGI
fra engelsk sousaphone, av Sousa, etternavnet til den amerikanske dirigenten og komponisten John Philip Sousa (1854–1932), som utviklet instrumentet, og -phone; se -fon
BETYDNING OG BRUK
musikk
 tuba som bæres om skulderen og har et karakteristisk vinklet sjallstykke som sender lyden fremover (en videreutvikling av helikon)
SITATER
  • amerikanske militær-orkestre [på] hundre mann, med de største sousafoner og de største trommer
     (Agnar Mykle Mannen fra Atlantis 94)
  • han brølte som en notbas og var grov i røsten som en sousafon
     (Gudbrandsdølen 09.09.1972/2)
  • til marsjering kan tuba-typer som helikon eller sousafon benyttes
     (Adressavisen 14.05.2016/95)