afoni
substantiv
BØYNINGen; afonien 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
afonien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[afoni:´]
ETYMOLOGI
fra gresk aphonia 'det å forstumme', avledet av aphonos 'stum', sammensatt
av a- og en avledning
av phone 'stemme, tale'
BETYDNING OG BRUK
medisin
manglende evne til å lage stemmelyd
; stemmemangel