Det Norske Akademis Ordbok

vibrafon

vibrafon 
substantiv
BØYNINGen; vibrafonen, vibrafoner
UTTALE[vibrafo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk vibraphone, av vibra-, til latin vibrare; se vibrere; og -phone; se -fon
BETYDNING OG BRUK
musikk, især jazz
 elektrisk forsterket metallofon med karakteristisk vibrerende tone (som frembringes ved hjelp av små elektriske vifter i resonansrørene)
SITAT
  • Kringkastingen skal utvide sitt orkester [med] en såkalt vibrafon. Tonen er ren og fin og klangfull. spilt av en dyktig «vibrafonist» skal det nok lyde bra i radio
     (Aftenposten 06.08.1930/4/7)