diktafon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; diktafonen, diktafoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diktafonen
ubestemt form flertall
diktafoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diktafo:´n]
ETYMOLOGI
fra engelsk Dictaphone; appellativisert merkevarenavn;
første ledd fra latin dictare 'diktere', annet ledd fra gresk phone 'lyd'; jf. -fon
BETYDNING OG BRUK
mest om tidligere forhold
magnetofon til opptak
og gjengivelse av diktering, talenotat
SITATER
-
diktafoner og skrivemaskiner surret dovent som septemberfluer [i avisredaksjonen]
-
skrive etter diktafon
-
hun ble avhengig av diktafon for å få dokumentert sine tanker, de som ellers ville gå i historiens glemmebok som forgjengelig kunst(Lotta Elstad Et eget rom 86 2014)
-
en dag for mange år siden, da jeg … hadde oppsummert konsultasjonen i diktafonen(Nina Lykke Full spredning 32 2019)